Prosjektoppgave – NorNed brosjyre

Forord:
Denne prosjektoppgaven er utført av Gro Berglund, webstudent multimediadesign hos Noroff. Rapporten gir en beskrivelse på hvordan jeg har jobbet med min prosjektoppgave grafisk design. Jeg har forsøkt å belyse hvilke valg jeg har stått overfor underveis i arbeidet, og bakgrunnen for beslutningene jeg har tatt. Prosjektoppgaven ble utført på oppdrag for og i samarbeid med Statnett.

Jeg setter veldig pris på at jeg fikk et oppdrag gjennom min arbeidsgiver og vil spesielt rette en takk til kommunikasjonsrådgiver Gunnar Romsaas for hans imøtekommenhet, tilgjengelighet og god oppfølging underveis i prosjektet.

En stor takk rettes også til Anders Marthinsen, grafisk konsulent hos Allkopi trykkeri på Fornebu for at han satt av tid til flere besøk fra meg under prosjektarbeidet. Det å få se hvordan en trykkeprosess foregår og samtidig få gode råd og innspill en person som arbeider med dette til daglig var svært nyttig.

I rapportens første del presenteres jeg en analyse og i den andre delen selve arbeidsprosessen.

Det har vært en veldig lærerik prosess da det først gjennom et reelt oppdrag for en bedrift man får erfare hvordan ting fungerer i praksis.

Sammendrag
Grafisk profil dreier seg om visuell kommunikasjon. Alt vi gjør og produserer, blir sett og tolket av forskjellige mottakere. Før man begynner å lese en tekst, vil man se farger og former, og allerede da begynne å danne seg et inntrykk av avsenderen og budskapet.

Design har siste år blitt en mer og mer viktig del av Statnetts profilering til omverdenen. Det har vært en økt forståelse internt i bedriften om at en god og felles identitet virker samlende og bidrar til å bygge opp rundt Statnett sitt omdømme.

I jobben med å synliggjøre og tydeliggjøre Statnett er bedriften helt avhengig av en tydelig grafisk profil. Statnetts nye grafiske profil gir gode assosiasjoner til den innovative bedriften Statnett ønsker å framstå som.

Med Statnetts nye designmanual til grunn var målet med dette prosjektet å produsere en brosjyre som skulle fremstå oversiktlig og få frem informasjonen om NorNed prosjektet samtidig som den ga leseren et etterlatt inntrykk av at Statnett er en innovativ og kompetent bedrift.

Jeg arbeidet med brosjyrens utforming med leservennlighet for øye. Gjennom balanse og samspill mellom sidene, marger, fontstørrelse, bevist bruk av bilder og grafiske elementer endte jeg opp med et produkt både jeg og Statnett er stolte av.

Om Statnett:
Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Statnett har ansvar for å utvikle og drifte det norske kraftnettet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har på energisektoren. Statnett har ca 750 ansatte, hovedkontor i Oslo og virksomhet over hele landet.

Statnetts forretningsidé:
Statnett skal legge til rette for et velfungerende kraftmarked med høy leveringssikkerhet.

Statnetts visjon:
Statnett skal være kjent som Europas mest nyskapende og miljøansvarlige nettselskap.

NorNed prosjekt:
Statnett og det nederlandske selskapet TenneT bygget i perioden 2005-2008 en ny HVDC-kabel mellom Norge og Nederland (NorNed). Kabelen er 580 km lang og dermed verdens lengste sjøkabel. Kabelen har en kapasitet på 700 MW og hovedhensikten med denne er å forbedre forsyningssikkerheten for strøm og gi mer stabile kraftpriser. Statnetts koblingsstasjon på Feda i Kvinesdal kommune er nettilkoblingspunkt på norsk side. På nederlandsk side ligger koblingsstasjonen i Eemshaven.

Kravspesifikasjon
Målet for prosjektet var å lage en presentasjonsbrosjyre om NorNed-prosjektet. Det ble satt som krav at layout på begge produktene skulle følge Statnetts nye grafiske profil og bygge på Statnetts verdier. Informasjonsbrosjyren skulle ha 12 eller 16 sider avhengig av valgt format. Prosjektarbeidet skulle inkludere innhenting av tilbud på trykk (1000 eks) og oppfølging til ferdigtrykt produkt forelå.

Målgruppe:
Personer som har generell interesse for NorNed-prosjektet. Disse personene er forventet å befinne seg blant:
 internasjonale interessenter, særlig innen kraftbransjen
 norsk kraftbransje
 presse, særlig teknisk
 jobbsøkere i Statnett
 studenter
 ansatte

Brosjyren vil i hovedsak bli delt ut til besøkende på Statnetts koblingsstasjon i Kvinesdal samt til besøkende med spesiell interesse for prosjektet på øvrige oppmøtesteder. Det vil også være mulig å bestille brosjyren på Statnetts hjemmeside hvor bedriftens ulike prosjekter står omtalt.

Designprinsipper
Mål:
Siden brosjyren om NorNed var en faktabrosjyre synes jeg den skulle ha en litt formell profil/stil. Det er et seriøst tema som blir beskrevet og det som skulle formidles måtte oppfattes seriøst av mottakeren.  Mitt mål var å arbeide med NorNed brosjyrens utforming med leservennlighet for øye. Gjennom rytme, samspill, balanse og harmoni ønsket jeg å lage et produkt som var hyggelig å bla i, tilførte leseren informasjon på en lettfattelig måte og som Statnett kunne være stolte av.

Leservennlig:
Typografi eller grafisk utforming skal formidle et budskap fra sender til mottaker. For å få god kommunikasjon må jeg passe på å gjøre budskapet tydelig, det vil si lettlest og interessant.

Det var svært viktig for meg å ha leservennlighet i bakhodet når jeg valgte layout for brosjyren. Mange faktorer er med på å påvirke leseligheten. Av typografisk faktorer kan nevnes kontrast, skriftform (grotesk, antikva), bokstavvariant (versaler, minuskler), bokstavmellomrom (kniping), ordmellomrom (spacing), linjeavstand, linjelengde, skriftgrad, justering og hvordan form og innhold passer sammen.
For å skape en økt forståelse for prosjektet slik at det lett forståelig for leseren måtte også tekstinnholdet i brosjyren formidles på en sakelig og lettfattelig måte. Innholdet måtte ikke bli så tungt og uforståelig slik at det støtet leseren fra seg. Ved å kombinere tekst, bilder, diagram, illustrasjoner ville jeg forsøke å øke forståelsen for prosjektet på en lettfattelig måte.

Rytme og samspill:
Grafisk profil dreier seg om visuell kommunikasjon. Alt Statnett gjør og produserer, blir sett og tolket av forskjellige mottakere. Før noen begynner å lese en tekst, vil de se farger og former, og allerede da begynne man å danne seg et inntrykk av Statnett og budskapet.
Øyet kan ledes til et ønsket punkt i bildet. Plassering og forhold mellom elementene er avgjørende for hvilken bevegelse som dannes. Spenninger, ubalanse, pilformer og liknende er med på å skape grafisk bevegelse. Feil plasseringer kan virke forstyrrende og føre øyet ut av formatet.
Jeg måtte tenke rytme og samspill i komposisjonen. God rytme og samspill ville hjelpe leseren enklere gjennom sidene. Noe som ville føre til økt leservennlighet og dermed engasjere.

Balanse og harmoni:
Ren layout med vel avstemte former gir et rent og solid inntrykk. Det kan være hensiktsmessig å bruke færre virkemidler for å få budskapet klarere frem og dermed slippe at objekter på siden konkurrerer med hverandre. Ved bruk av ulike kontraster ville jeg likevel kunne skape både spenning og liv i komposisjon samtidig som jeg ivaretok balanse og harmoni. Kontrast betyr motsetning eller forskjell og er et av de sterkeste og mest brukte virkemidlene.
Balanse er et viktig virkemiddel i all tekst/billedkomposisjon. Man søker balanse i en komposisjon, – en likevekt. Vi har to former for balanse, symmetrisk balanse og asymmetrisk balanse. Form og rom (luft) er også av betydning for helheten i layouten. Jeg ville legge vekt på at disse to elementene harmoniserte, – for mye luft/rom kunne virke kjedelig og tomt mens for lite luft/rom kunne virke overveldende og kaotisk.

Design og produksjon
Brief:
Kvaliteten på sluttproduktet er avhengig av det forarbeidet man gjør. Før jeg kunne ta ordentlig fatt på selve oppgaven trengte jeg flere innspill fra oppdragsgiver slik at jeg hadde en klar oppfating av hvilke forventninger de hadde til ferdig produkt. Jeg ønsket at det endelig resultat skulle stå til deres forventinger og oppfylle deres behov.

På oppstartsmøte med Statnett fokuserte jeg på deres tanker rundt sluttprodukt. I tillegg til rammebetingelser som ble definert i en kravspesifikasjon ga samtalen meg et klarere syn på deres forventinger og ønsker for sluttprodukt.

Oppsummert ønsket Statnett en brosjyre i god kvalitet som fulgte bedriftens nye design. Det kunne tas utgangspunkt i tekstinnhold, bilder og illustrasjoner i gammel brosjyre. Deres definisjon av målgruppe var spesielt interesserte. De var ikke så opptatt av hvilket format men ga uttrykk for at de synes A4 var litt kjedelig. Det var derimot ønskelig at omslaget skulle ha et litt tykkere papir, gjerne med litt eksklusivt preg. En matt kvalitet var så langt benyttet på nye visittkort og opptrykk av bedriftens årsberetning tidligere i år. Det var fra Virtual Garden, designbyrået som laget Statnett grafisk profil, anbefalt å velge en gjennomgående papirkvalitet for alle trykksakers omslag. Det var ikke definert spesifikt merke noe sted med papiret skulle være matt. Det ble også enighet om å velge offsettrykk da det erfaringsmessig gir best kvalitet.

Format:
Statnett ønsket ikke et ordinært A4 format på brosjyren men utover denne tilbakemelding hadde de ingen formening.
Jeg ville gjerne beholde A4 bredden på brosjyren men redusere høyden. Ønsket heller ikke et helt kvadratisk format så jeg testet å brette et A4 ark på flere måter og falt spesiell for målene 210 mm x 225 mm. Jeg tegnet deretter et oppslag i riktig størrelse for å bedre kunne vurdere hvilken flate jeg skulle jobbe med. Etter sjekk med trykkeri ville valg av dette format ikke bety noe vesentlig prismessig. Formatet var også praktisk med tanke på distribusjon og oppbevaring.

Den opprinnelig NorNed-brosjyren hadde 12 sider med relativt lite tekstinnhold og store fargeflater. Ved å minske formatets høyde og gå opp til 16 sider ville dette gi meg et godt spillerom for bruk av mye luft og bilder i tillegg til tekst

Marger:
Margene skal hjelpe til å balansere komposisjonen på flaten. Når man arbeider med en brosjyre er det viktig å tilpasse marger slik at det blir balanse mellom venstre og høyre side i oppslag. Siden øyet skal bevege seg fra den ene siden til den andre må ikke mellomrommet være for stort.

Margene kan godt ha ulik størrelse men ulikheten bør da være tydelige for å skape en total balanse. I skjønnlitteratur der to og to tekstsider står mot hverandre i oppslag, brukes gjerne et tradisjonelt, symmetrisk grep der innermarg er minst, overmarg nest minst, yttermarg nest størst og undermargen størst. På den måten knyttes de to sidene sammen i én sammenhengende komposisjon.  To og to sider kan også legges ut asymmetrisk der innermarg på den ene siden og yttermarg på den andre siden er parvis like.

Til NorNed brosjyren valgte jeg margforholdene: innermarg 10 mm, yttermarg 15 mm, toppmarg 15 mm og bunnmarg 25 mm som jeg synes ga en bra balanse til valgt format.

Grid:
Et grid er et underliggende modulsystem og er et viktig verktøy for tilrettelegging av trykksaker. Et grid gjør det enklere for den som skal bygge opp en trykksak, i tillegg til at trykksakene får et synlig innbyrdes slektskap. Et godt organisert grid som er konsistent implementert gjennom sidene vil hjelpe leseren til å finne informasjon.

Statnett hadde tilgjengelig et grid som ble benyttet under produksjon av deres årsberetning tidligere i år. Jeg valgte å benytte dette for nettopp å ivareta dette med slektskap.

Man kan dele opp en side i flere modulløsninger etter hva innholdet forlanger. Jeg synes løsning med to og tre spalter ville fremme budskapet best. La derfor inn 3 spalter med et spaltemellom-rom på 6 mm.

Sats:
Jeg valgte ujustert sats da dette passet best for tekstens innhold og brosjyrens form. Med valg av smale mål (3 spalter) ville jeg unngå uheldige orddelinger og altfor store variasjoner i ordmellom-rommenes bredder. For store mellomrom danner hvite hull i satspeilet og forstyrrer lesningen.

Skissearbeid:
Med utgangspunkt i formatet 210 x 225 tok jeg fatt på skisserarbeidet. Startet med å tegne en dobbelside i reel størrelse med rutenett hvor jeg enkelt kunne definere marger, plass til brødtekst, tittel, sidetall osv. Deretter grovskisset jeg ulike ideer i thumbnails format. Denne prosessen var viktig for å hjelpe meg å bestemme komposisjon og bruk av materiale. Det går mye fortere å skisse ned ideer på papir en å lage de på pc. Hensikten med skissene er jo å utvikle ideer.

I neste stadiet tegnet jeg de to beste skissene om til mer spesifikke layoutskisser som viste hvordan tekst og grafikk skulle stå i forhold til hverandre. Begge disse alternativene ble presentert for Statnett i møte og et av alternativene ble valgt med tilfredsstillelse. Jeg kunne nå ta fatt på selve presentasjonskissene i Indesign

Skrifttyper:
Statnetts designmanual beskriver de fonter og farger som skal benyttes i alle deres trykksaker. Statnetts standard profilfonter er Utopia og Helvetica Neue. Utopia Regular skal benyttes til titler/overskrifter og Helvetica Neue 55 Roman til brødtekst. Profilen tillater også bruk av Helvetica Neue 75 Bold til undertitler og lignede.
Personlig synes jeg det var spennende at fontene i Statnetts profil var motsatt av hva de fleste andre bedrifter hadde i sin profil. Profilen inneholdt en sans seriff skrift (grotesk) til brødtekst og seriff skrift (antikva) til overskrifter.
Man bruker typografiske virkemidler for å skille delene av innholdet. Tekstdelenes betydning og vekt er bestemmende for valg av skriftstørrelser. Tematittel bør være større en brødtekst og hovedtittel bør være minst dobbel så stor som brødtekst. Ingress brukes som en oppsummering eller innledning om hva teksten handler og bør derfor være større en brødskrift men må ikke konkurrere med hovedtittel.
Jeg valgte fontstørrelse 10/12 punkter på brødtekst som etter utskrifttester ga god lesbarhet. Ingress størrelse ble satt til 11/14 og overskrift pkt 25/28. På mellomtitler valgte jeg 11/14 og på tematittel 14/16.

Jeg startet i indesign med å definere marger, spalter, legge inn grid og hjelpelinjer på malsidene. På malsidene la jeg også inn automatisk paginering og en kolumnetittel (NorNed) jeg ville skulle gå igjen på alle sidene i dokumentet ved siden av sidetall.

Deretter laget jeg karakter- og avsnittsmaler for brødtekst, ingress, avsnittstitler og bildetekst. For å få balanse i linjene la jeg inn luft i mellomtittelens avsnittsmal slik at høyden skulle fylle to brødtekstlinjer. Deretter opprettet jeg egne lag for tekst, logo, bilder og bakgrunn. Jeg ønsket å benytte en hvit bakgrunn der mengdeteksten befant seg for at informasjonen skulle bli lettlest.

Når man utarbeider en layout bestemmer man det innbyrdes forholdet mellom overskrift, brødtekst, illustrasjoner slik at sidene blir innbydende og lettlest. Elementene må stå naturlig i forhold til hverandre. Det er viktig å ikke fremheve for mange elementer på samme side for da skaper man konkurranse mellom elementene.
Jeg valgte at tematittel, hovedoverskrift, ingress og brødtekst skulle starte på samme høyde gjennom hele trykksaken (linjering). Overskriften og ingressen ble fremhevet ved at jeg lot de flyte over to spalter. Ytterligere fremheving fikk jeg ved å benytte Statnetts logofarge i overskrift og halvfet skrift i ingress.

Farger:
Statnett har i sin nye designprofil i tillegg til hovedfargene grått og rødt et spekter av nye friske støttefarger. Støttefargene kan brukes alene eller sammen med hovedfargene til f.eks. grafer/diagrammer, bakgrunner og som kontrastfarger mot de to hovedfargene.

Statnett har lenge ute i markedet blitt oppfattet som en litt traust statlig bedrift. Blått og grått har fulgt bedriftens trykksaker og profil i en årrekke. Gjennom den nye profilen har de valgt å beholde også blåtoner i fargepalett men disse er vesentlige klarere i fargen og i kombinasjon med andre friske farger vil bedriften kunne vise seg frem på en mer moderne måte og på sikt kanskje fått snudd det generelle inntrykket.

Jeg la vekt på å sette sammen farger som harmoniserte og bruke dem i brosjyren for å øke oppmerksomhet. Jeg ville samtidig være forsiktig med å bruke fargene på uvesentlige elementer slik at de ikke skulle trekke oppmerksomheten bort fra budskapet.

Alle fargene i Statnetts fargepalett ble lagt inn med CMYK-koder i swatches-panelet. Dette gjorde jeg for å forenkle arbeidet og for å få alle fargene innenfor et realistisk fargerom for trykking. CMYK er betegnelse på firefargetrykk der man bruker fargene blå (Cyan), rød (Magenta), gul (Yellow) og sort (Key, nøkkelfargen).

Bilder:
Et bilde sier mer enn tusen ord – men ikke alltid. Bildet må brukes riktig og beskjæres, plasseres og velges med omhu slik at budskapet forsterkes og ideelt sett skaper den riktige følelsesmessige opplevelsen hos leseren.

Statnett hadde et begrenset utvalg bilder fra prosjektet og ikke alle var av like god kvalitet. Oppdragsgiver hadde en del ønsker om hvilke bilder som skulle benyttes. Jeg forsøkte å påvirke noen av valgene og synes til syvende og sist vi endte opp med et utvalg beskrivende bilder i god kvalitet.

For å kvalitetssikre bildefilene valgte jeg å lage psd filer av alle fotografiene, endre oppløsning til 300 dpi samt gjøre dem om fra RGB til CMYK.

Grunnen til psd-filer er at JPG-filer komprimeres, og for hver gang de åpnes og lukkes igjen mister man informasjon. Ved å gjøre om bildefilene til psd sikret jeg at ikke viktig informasjon i bildene gikk tapt. 300 dpi er oppløsningen bildene skal ha ved trykking i brosjyre for at resultatet skal bli best mulig. Bildene ble der det var behov beskåret, lysnet osv.

Ikoner/grafiske elementer:
Statnett har i sin profil et grafisk element som det er ønskelig skal gå igjen på deres trykksaker. Det grafiske elementet består av fire skråstreker og skal symbolisere Statnetts virksomhet, strøm, linjer og kabler på en abstrakt måte. Elementet er ment å subtilt fremstille Statnetts fagområder i tillegg til dynamikk og bevegelse. Elementene kan benyttes i forskjellige fargekombinasjoner, etter behov. Det anbefales derimot at det kun benyttes to farger av gangen.  Elementet skal alltid ligge utfallende og riktig utsnitt må benyttes. I profilhåndboken ble det vist eksempler på elementet i bruk. Personlig synes jeg disse tok seg best ut på rene fargeflater enn oppe på et bilde.

Håndboken inneholdt også et utvalg ikoner som kunne benyttes som virkemiddel. Ikonene kunne benyttes i alle farene i Statnetts fargepalett. Jeg ville velge å benytte disse dersom det var steder jeg synes det var naturlig for å fremheve budskap.

Papir:
Riktig valg av papir er avgjørende for å få et godt resultat både visuelt og rent trykk-teknisk. Det finnes et utall av forskjellige papirkvaliteter. Hovedvalgene man blir stilt overfor er bestrøket (glatt) eller ubestrøket (matt) papir samt gramvekt (papirtykkelse).

Virtual Graden som utformet Statnetts grafiske profil anbefalte bedriften å gjennomgående velge matt papirkvalitet på alle trykksakers omslag. Blankt papir gir mye refleks i lampelys.

Jeg var svært opptatt av at brosjyrens endelig resultat skulle bli bra og måtte dermed avgjøre hvilke egenskaper jeg synes var viktigst å ivareta for akkurat dette produktet. Jeg fokuserte på:
 Papirets utseende og følelse
 Bildetrykk
 Lesbarheten
 Fargeinntrykk

Tok meg meget god tid på research. Jeg var svært heldig å få besøke et trykkeri hvor jeg fikk se og kjenne på ulike papirkvaliteter og ferdigtrykte prøver. Jeg fikk en interessant omvisning og mange gode råd med meg på veien. I forkant av besøk var jeg også inne på internett og hentet ut mye nyttig info (eks. på www.kommunikasjon.no).

Før jeg bestemte meg for papir fikk jeg trykkeriet til å lage en prøve med det antall sider brosjyren skulle ha. Først da fikk jeg en følelse av hvordan den vil være å bla i og hvor tykk den faktisk ble.

Siden omslaget på brosjyren ville få en heldekkende farge var det viktig å velge et omslag som ikke svertet eller lett fikk riper/merker når man tok i den. Etter å ha rådført meg var det sterkt anbefalt å ha et lag med lakk eller ferniss. Dette ville forhindre sverting/riping samt at brosjyren skulle se lurvete ut.

Jeg sto mellom valgene ferniss, lakk eller folie. Ferniss er en transparent trykkfarge, PP folie (poly propylen) en tynn transparent film og UV-lakk en transparent lakk som påføres etter trykk. Alle alternativene kunne påføres i matt eller blank. Jeg valgte matt PP folie da dette ville gi det beste resultat etter å ha sett prøver på alle variantene. Denne folien ville også være med på å gi trykksaken et eksklusivt preg noe Statnett i sin brief hadde vektlagt.

Det ble anbefalt at brosjyren ble stiftet i ryggen. Det er kun ved tykke trykksaker det anbefales at den limes i ryggen. Siden brosjyren skulle distribueres til en del av Statnetts utesteder var det naturlig å få levert brosjyren i esker for at Statnett enklere skulle videredistribuere.

Innhenting av tilbud fra trykkeri:
Når skissene var godkjent og layoututkast var delvis på plass kunne jeg innhente tilbud fra ulike trykkerier. I og med at jeg nå viste hva jeg ville ha kunne forespørselen konkretiseres og dermed lett prises. Tilbudene ville dermed også bli enkle å sammenligne i etterkant. Jeg sendte forespørsel til totalt fem trykkerier med følgende spesifikasjoner:

Produkt: Brosjyre
Antall sider: 16 inkl. omslag
Format: Bredde 210 x høyde 225
Opplag: 1000 eks.
Papir omslag: 190 gram Highland inkl. matt pp
Papir innmat: 135 gram Mutliart silk (alt. 170 g)
Farger: 4 x 4, CMYK
Innbinding: falset og stiftet
Leveres: i esker
Tre trykkerier sendte tilbud i retur. Allkopi på Fornebu, Print House på Torshov i Oslo og Grefsli trykkeri på Mysen. Tilbudsprisene var på henholdsvis kr 9952,-, 17 350 og kr 10137,-. Det rimeligste tilbudet kom fra Allkopi. Tilbudet fra Grefsli var ikke prismessig vesentlig høyere men med tilholdssted på Mysen følte jeg at distansen til å følge opp personlig ble for lang.
Det føltes betryggende å kunne velge det trykkeriet jeg hadde besøkt og fått beskuet flere endelig resultat hos. I deres referanseliste var flere store bedrifter oppført inkludert grafisk bransje. Allkopi tilbudte meg også et prøvetrykk i prisen samtidig som jeg var velkommen til desken når underlaget mitt skulle kontrolleres og klargjøres for trykk. Jeg fikk også være med på selve trykkstarten som jeg synes var veldig interessant.

Klargjøring/trykk:
PDF er i dag den mest brukte filformatet i trykksammenheng. PDF står for Portable Document Format og er et plattformuavhengig filformat. Det betyr at dokumentet vil se likt ut uavhengig av operativsystem og programvare.
Det er flere forhåndsinnstillinger å velge mellom når man skal lage en pdf. Det er viktig at disse innstillingene er riktig slik at den pdf som sendes trykkeri ikke inneholder feil eller mangler.
Jeg klargjorde trykkfil ved å:
 endret ICC-profil til CMYK–EuroscaleCoated v2 som er den standard Allkopi benytter
 importerte Allkopi joboptions inn i Acrobat Distiller
 ved utskrift i destiller sjekket jeg at:
 alle bilder og fonter var innebygd
 pdf innehold 3 mm bleed
 valget composite leave unchanged var valgt under output
 Før jeg laget pdf kjørte jeg også en preflight for å se om det forelå mangler/feil i indesign-filen. Rapporten kunne fortelle meg at et bilde inneholdt RGB-verdier noe jeg da måtte inn å konvertere. Preflight er et nyttig hjelpemiddel ved klargjøring av trykkfiler.
Sammen med trykklar PDF-fil la jeg med Statnetts fargekart slik at trykkeri kunne sammenlikne trykkfarge med PMS-kodene. Ved overlevering fikk jeg tilbakemelding fra desken om at underlag var feilfritt levert.
Jeg deltok også i selve trykkstarten på coveret for å sikre at den heldekkende fargen fargemessig ble korrekt. Det var nyttig da de første prøvetrykkene fremsto som litt kornete. De valgte å legge mer press på trykkplaten som førte til en mye jevnere tetthet og mye bedre resultat.

Oppsummering
Med Statnetts nye designmanual til grunn var målet med dette prosjektet å produsere en brosjyre som skulle fremstå oversiktlig og få frem informasjonen om NorNed prosjektet samtidig som den ga leseren et etterlatt inntrykk av at Statnett er en innovativ og kompetent bedrift.

Jeg arbeidet med brosjyrens utforming med leservennlighet for øye. Jeg la vekt på å ha en ren layout med vel avstemte former for å gi et rent og solid inntrykk. Gjennom balanse og samspill mellom sidene, marger, fontstørrelse, bevist bruk av bilder og grafiske elementer endte jeg opp med et produkt både jeg og Statnett er stolte av.

Jeg valgte å bruke Statnetts hovedfarger heldekkende både på omslagets forside og bakside.
Det grafiske elementet (stripene) som skal gå igjen på Statnetts trykksaker synes jeg kom heldigst ut mot en ensfarvet flate enn oppe på et bilde. Jeg likte godt den rene flaten uten for mange forstyrrende elementer. Bildet av flaggene la jeg utfallende for å få en dynamisk bevegelse inn mot innholdet i brosjyren. Leseren ledes automatisk videre inn på innledningstekst på side 3. Pil-ikonet, også fra Statnetts designhåndbok ble benyttet som et tilleggselement for å forsterke bevegelsesmønsteret mot innholdet i brosjyren.
En innledningstekst er det naturlig å ofre god plass. Her la jeg vekt på mye luft ved å ikke fylle siden med for store bilder samt å tilpasse typografien på satsflaten. For å få økt fokus på tekst valgte jeg på denne siden en større skriftstørrelse og linjeavstand samt lot teksten flyte over to spalter. Ved å legge rødt på innsiden av coveret fikk jeg en finn balanse og fargekontrast mot overskriften og de røde detaljene i bildene på høyresiden.
Det at man tar elektrisitet for gitt synes jeg best kunne illustreres i form av bilder fra dagliglivet hvor vi bruker strøm uten å tenke på det. Statnett hadde svært få bilder som viste forbruk i sine arkiver så derfor supplerte vi ved å kjøpe bruksrettigheter til et par bilder fra Scan Stock Photo. Jeg forsøkte gjennom valg av utsnitt å utelukke uvesentlig detaljer i bildene og gjøre de mest mulig spennende.

Side 4 og 5 inneholder tekst om selve kabelen og prosjektet i sin helhet. Den beskriver i korte trekk hva NorNed er, hvor kabelen går, når kabelen ble bygget og hvorfor den ble bygget. Her var det naturlig å benytte kartet som illustrere hvor kabelen går. Kartet ble produsert i illustrator med farger fra Statnetts fargepalett. Valgte hovedfargen rød på Norge og Nederland for å fokusere på kabelens plassering og lys besj på den kartdelen som var irrelevant. Overskriften måtte justeres litt for at skjøten i oppslaget ikke skulle ligge midt i et ord.
Bildene viser likeretteranlegg på hver sin side av kabelen samt kabelskipet som har lagt kabelen på sjøbunnen hele veien. Bildene er informative og supplerende til tekstens omtale. Bildene er med på skape litt ekstra interesse og gi leseren utfyllende kunnskap. Bildene ble bevist lagt i kant for å holde teksten samlet og dermed oppnå en god balanse på sidene.
Side 6 og 7 inneholder mer tekniske fakta. Her valgte jeg også for å oppnå balanse og holde teksten samlet ved å plassere bildene i ytterkant. Jeg ønsket å ha et ekstra fokus på faktaboksen som inneholdt mye viktig informasjon. Innholdet i denne er interessant for leseren og kunne derfor med trygghet få litt ekstra fokus fra øvrig innhold. Teksten i faktaboksen valgte jeg å legge i to spalter for å slippe problemer med tekst i skjøten. Har erfart tidligere at liten tekst i skjøt kan ende opp med uheldig resultat. Bokbinderen må være veldig nøyaktig for å få det bra.
Bildet på side 6 valgte jeg å forenkle ved beskjæring slik at jeg fikk bort uvesentlige elementer i bildet. Ved valg av et spennende utsnitt klarte jeg tydelig å formidle at det her foregikk produksjon av kabel. Jeg valgte også her en grå bildetekst fremfor hvit grunnet den lyse bakgrunnen.
Bildet fra hallen på side 7 ble også tilpasset. Jeg valgte å bruke et utsnitt av bildet hvor menneskene var med for å gi leseren en følelse av størrelsen på hallen. Ved å bruke kjente størrelser, i dette tilfelle mennesker, kan man gjennom proposisjonene visualisere dimensjonene.

Side 8 og 9 omhandler kabelens synergieffekt. Her illustreres forskjellene mellom de to lands forbruk og produksjon i form av kake og kurvediagram. Disse elementene ble produsert i illustrator med farger fra Statnetts fargepalett. Den grønne bakgrunnen ble valgt bevist for å fremheve de miljøgevinster kabelen fører med seg. Ved å plassere disse illustrasjoner i ytterkant ble det en god balanse i oppslaget. Plassering av disse på samme side ville resultert i en ubalanse. Størrelsen på kake og kurvediagrammene ble med hensikt laget ganske små. Disse skulle i hovedsak bare illustrere forskjellene på norsk og nederlandsk side. Det var ikke meningen at innholdet i disse skulle studeres i detalj. Jeg forsøkte å bruke de i en større størrelse men da ble de for dominerende i forhold til øvrig budskap som skulle formidles.
Norges kraftproduksjon består av 99%  vannkraft. Bildet i midten viser et typisk norsk vannmagasin. Det  inneholder ingen forstyrrende elementer noe som skaper balanse og ro i bildet. Demningen har et naturlig forhold til fjellene i bakgrunnen som gir en følelse av dybde og perspektiv hvor landskapet blir lysere og lysere.
Teksten på side 10 og 11 omhandler selve handelsforløpet. Her fikk jeg en gylden anledning til å ta i bruk et av Statnetts grafiske symboler. De ulike trinnene illustreres nederst på siden og her ga de prikkete pilene er god visuell effekt som leder leseren lett gjennom prosessen. Fargene i boksene ble tilpasset oppslagets øvrige farger som ga en ryddig og harmonisk helhet. Jeg slet litt med plassering av bilder for å oppnå en god balanse i oppslaget. Etter ulike oppsett synes jeg vi endte opp med en god løsning. Bildene på side 11 dominerer på en positiv måte som leder leseren videre til neste side i brosjyren. Ble nødt å legge bildeteksten i venstre kant i bildene på denne siden da teksten ble bortimot uleselig i andre hjørne.
Tekstinnhold på side 12 og 13 omhandler kabelens fordeler for de ulike miljøer og hvilke miljøhensyn som er foretatt under kabellegging. Valgte bevist et dynamisk utsnitt i bildet både på side 12 og 13. Jeg la her vekt på å plassere vekt av hovedmotiv i det gyllne snitt. Begge bildene inneholder usynlig linjer som naturlig leder blikket.
Med en ekstra side fikk vi en gylden anledning til å fortelle NorNed kabelens historie gjennom bilder. Siden med bildekollasjen ble svært godt mottatt hos Statnett. Det var bred enighet om å ikke bruke tekst på denne siden. Visuelt sett ble denne siden spennende og forståelig for betrakter uavhengig av om brosjyrens innhold var lest i sin helhet eller ikke.
En naturlig avslutning på brosjyren var igjen å legge vekt på den elektrisitet vi bruker til daglig og som vi tar forgitt. Bildene vil kanskje få leseren til å tenke litt ekstra etter å ha vært gjennom innholdet. Denne kabelen er viktig  – både for deg og for meg! Elektrisitet er en naturlig del av hverdagen og noen må sørge for at den er tilgjengelig til enhver tid.
På baksiden var det naturlig å legge inn kontaktopplyninger samt oppgi kilder for bruk av foto. Et lite bilde av kartillustrasjonen gjorde siden litt mer spennende og spenstig. Ved igjen å benytte pil-ikonet fra Stantetts designmanual kunne jeg få leseren til å fokusere litt ekstra på bedriftens web-side der de kunne hente ut ytterligere informasjon om prosjektet om ønskelig.

Last ned NorNed brosjyre her (pdf).